Og det nærmer seg sesongstart. På innebandyfronten skjer det ikke mye , men som alltid er ryktene mange og det skal bli interessant å se hvilke av ryktene som viser seg å stemme.Men det drøyer nok noen uker til før alt er avklart.Sesongen begynner jo ikke før 19.september.
I bakgrunnen har diskusjonen om antall utlendinger i Norsk innebandy kommet snikende(igjen).Det er for mange svensker(utlendinger)i norsk innebandy sies det.Men hva er så et "riktig" antall? Jeg har ingen fasit svar og det synes vanskelig å finne "riktige" løsninger.Med 30 000 svenske arbeidsinnvandrere i Norge og 120 000 innebandyspillere i Sverige,så synes det nesten unngåelig at vi har mange svenske spillere her hjemme.De aller fleste kommer til Norge for å jobbe eller studere og det kommer de nok til å gjøre i mange år fremover.Av de spillerne på Assisten.no sin liste så er nærmere 1/3 av spillerne å regne som etablerte. Dvs at de har etablert seg med familie,jobb og at de er ressurspersoner i sin klubb. Om disse spillerne da har SF Grei eller Grums som moderklubb spiller mindre rolle.
Hvorfor har det blitt slik?For det første så tror jeg at arbeidsinnvandringen er en naturlig forklaring. Det er jo helt naturlig at man fortsetter å utøve sin hobby selv om de flytter over grensen.Men jeg tror at etableringen av eliteseriene kom altfor tidlig.Med eliteseriene ble perspektivet kort-ofte frem til neste NM finale.Å holde et elitelag i drift krever mye ressurser.Mange klubber gjorde nok et valg -Rekruttering ble nedprioritert.Å skape et lag som konkurrerte best mulig kommende (eller inneværende) sesong var det viktigste.Da var det nok enkelt eller nødvendig å hente en Svensson for vinne.Det er et lite tankekors at vi her i Norge fikk en landsdekkende eliteserie i 1994.I Sverige kom en landsdekkende eliteserie i 2000. I 1994 var ca 3000 lisensierte spiller i Norge, mens det i 2000 var 100 000 lisensierte spillere i Sverige.De første aldersbestemte seriene kom i 1994 - G15 i Oslo og Østfold.Så hvor skulle man hente spillere fra?
Jeg tror også at vi i mange år rekrutterte fra feil alder. Istedenfor for å begynne med de aller yngste, så satset man på 14,15-og 16 åringer.Det har de siste årene vist seg at Minirundekonseptet(fra 6 år) gir en mer stabil rekruttering.Men det tar tid og man må nok vente lenger enn til neste års NM finale før man ser resultatene.
Diskusjonen burde heller dreid seg om mangel på aldersbestemte lag.
At Harstad har 4,5,eller 6 finner er ikke et problem for norsk innebandy.De tar ikke plassen fra noen.Harstad har ingen andre spillere.
At Harstad,Akerselva,Drammen,Elverum,Haugerud,Lisleby ikke har alders-bestemte lag - det er et STORT problem.
At altfor mange klubber som har eksistert i mer enn 10 år kun har seniorvirksomhet - det er et STORT problem.
Eller at etablerte forbundsklubber har STORE hull i sine junioravdelinger.
Jeg mener at vi har(hatt)for mange klubber/ledere med altfor kortsiktige perspektiver og som har valgt de letteste løsningene.
Heldigvis ser vi antydning til bedring.Stadig flere klubber får sterkere junioravdelinger, men ikke mange nok.Så innføringen av elitelisens og krav til aldersbestemte lag ønskes varmt velkommen.
Men uansett så vil gode utlendinger(svenske, finske, marokkanske) være en berikelse for norsk innebandy i mange år fremover.
Fra innebandy til en helt annen idrett(verden)....de syke overgangene i fotballen denne sommeren . I en tid hvor finanskrisen rammer hardt og brutalt, finnes det noen fotballklubber som synes å ha ubegrenset med økonomiske midler.
Hvilken fotballspiller er verdt 800 mill?Hvem fortjener mer enn 2.mill i ukelønn? I min verden så finnes det ikke en idrettsutøver som er verdt disse pengene. Det grenser til det usmakelige. Men, men, hvem bryr seg om hva jeg mener. Ikke fansen til Real Madrid eller Barca ihvertfall.
Uansett så blir La Liga en del attraksjoner rikere og jeg regner med at det kommer til å være en del interesse rundt El Classico den 29.11. Jeg skulle gjerne vært tilstede når Ronaldo,Kaka,Raul,Casillas Messi,Xavi,Iniesta og Zlatan braker sammen. Apropos Zlatan - for meg er dette sommerens store overgangen. Min favoritt spiller til et av mine favorittlag .En spiller som man enten elsker eller hater ....... jeg elsker Zlatan. Det beste hadde selvfølgelig vært om han hadde gått til Liverpool, men ok - Barca det blir bra det også. Og sammen med Messi og co .....det høres ut som en våt drøm .Så hvis noen har en billett til El Classico den 29.11 - gi meg beskjed.
Har også registrert at årest utgave av Tour De France blir hyllet. Men en enslig svale gjør ingen sommer og alle er skyldige inntil et motsatte er bevist :).Skal vel mer til enn en såkalt ren Tour ,før denne idretten blir friskmeldt?Men på en av sommerens sykkelrunder( Oppsal- Karihaugen - Marikollen-Skullerud -Oppsal) gikk jeg så tom at jeg i et øyeblikk av svakhet fint kunne forstå hvorfor man valgte å dope seg ....... men øyeblikket gikk heldigvis fort over .
torsdag 30. juli 2009
søndag 12. juli 2009
Den første sommeren
Dette blir den første sommeren siden 1997 at jeg ikke forbereder meg til en ny sesong som forbundsdommer. Det føles både trist og godt . Trist fordi gleden , spenningen og utfordringene som fulgt oppgavene i eliteserien nå er borte . På en annen side føles det godt å kunne disponere tiden litt som man selv vil og etter familiens behov.Det er vel ingen tvil om at de siste 13 årene har vært preget av min dommergjerning.
Men når jeg tenker tilbake så er det så mange høydepunkter og gode minner, både nasjonalt og internasjonalt ,at jeg tror ikke abstinensene blir altfor sterke.
Med hånden på hjerte , så er det så mange gode minner at det blir nesten umulig å gjøre en kort oppsummering. Men jeg skal forsøke å gjøre den så kort som mulig . (NB! Like kort som mine gjennomganger før kampene - ikke sant jenter :))
Nasjonalt så kommer jeg ikke utenom vårt første lokaloppgjør i eliteserien i vinteren 1998 ... HOLMLIA-TUNET . Jeg kan med engang slå fast at vår innsats var vel ikke allverden.Jeg må vel være en av de få dommerne som har dømt straffe sittende på rompa. Men det var to ting som slo meg etter kampen . For det første - dette ville jeg være med på igjen og for det andre dette nivået skal jeg ta . Kampen var også mitt første møte med en av norsk innebandy største spillere og hedersmenn ( ja de finnes :)) - Morten Finstad . Hans kommentar når vi er i ferd med å miste kampen og vi samler kapteinene for å gi en "siste" advarsel" - kom til å prege min dommergjerning de neste 11 årene. Lettere forbannet sier han " ta de j....... utvisningene - jeg driter i hvem som får de . Men gjør noe". Hans krav om evne til å handle, ta beslutninger og vise mot er kanskje en dommers viktigste egenskaper. Takk for tipset Morten .
Bekreftelsen på at vi holdt elitenivå fikk vi for alvor i sluttspillet i 1999 . I en jevn og tøff 2. semifinale mellom mellom Greåker - Fredrikstad, hvor Greåker vant 3-2 . Etter en kampen sitter vi i garderoben med observatør Tom Synstad . Han begynner å bla i sine fire tettskrevne sider med notater og så banker det på døren - der står Peter Hämäläinen(Fr.stad). Uten å ofre T.Synstad et blikk ,gikk han inn i garderoben takket oss nok en gang,og og på vei ut snudde han seg til T.Synstad å sier " ta godt vare på disse dommerne". Observasjonen ble ikke så lang :) og ikke turen hjem fra Tindlundhallen heller . Takk Peter ......... selv etter et tap i en semifinale tok du deg tid til å besøke garderoben.
Det har blitt 11 NM finaler i stort og smått . Alle har vært en ære å være en del av - uansett nivå og kjønn. Men for min del er det to som stikker seg ut . Vår første i 2001 - hvor jeg hadde et altfor høyt spenningsnivå.Et resultat av premierenerver og forventninger til egen innsats. Egenevaluering etter kampen ga ikke noen ståkarakter. Men nok en gang - det ga mersmak og revansjelyst. Revansjen kom året etter i Mjøndalshallen. En fantastisk match mellom Tunet IBK - Holum IBK ,en tett, tøff kamp og med et internasjonalt snitt over seg .Etter min mening vår beste NM finale noensinne.
I seriesammenheng husker jeg godt seriefinalen i Stovnerhallen 2007. Da vi ankom hallen 70 min før kampen var det allerede 100 betalende tilskuere og antydning til kø .Jeg tror aldri vi har vært så raske til å få på løpeskoene og komme oss ut før en kamp i februar måned.Løpeturen rundt på Stovner i norsk vintervær var en fryd. 700 TILSKUERE - NORSK INNEBANDY TRENGER FLERE SLIKE ARRANGEMNTER.Takk for at vi fikk oppleve dette.
Ellers må jeg bare nevne "Tigerepisoden" fra 2.kvartfinale i sluttspillet i 00/01 mellom Sveiva - Nor 92.I ren gledesrus etter en av Nor sine scoringer ble klubbens maskot(en tiger) kastet inn på banen.Morten Isnes ,lettere irritert over baklengsmålet,plukker opp maskoten og løper inn under tribunen. Der skrur han på vannet i vasken og "dynker" Buskerudtiger`n.Dette oppdager Tomas Lindgren og kommer styrtende fra innbytterbenken for å redde maskoten/ta M.Isnes.Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe lignende - hverken før eller etter. Men det er to ting jeg alltid har lurt på .Hvor M.Isnes fikk ideen fra og hva tenkte T.Lindgren når han oppdaget hva som var i ferd med å skje med tigeren.Ved en passende anledning skal jeg huske å spørre de to.
Ellers vil jeg takke Greåker,GIF og NBF for oppmerksomheten når Jørstad la opp etter VM .Det var overraskende og svært hyggelig .
Internasjonalt skråblikk og høydepunkter .VM finalen 2008 henger selvfølgelig høyt . Men det har vært mange fine opplevelser siden e-cupen i 99.
E-cupen 1999- En Stor Takk til Tom Synstad for at du tok så godt vare på oss når vi debuterte internasjonalt.Uten din hjelp ville ikke denne turneringen blitt så bra .Bronsefinalen var en kjempeopplevelse og ga meg en enorm motivasjon.
VM 2000 ble en gedigen nedtur , men motgangen gjorde meg mye sterkere. Det føltes helt forferdelig når det stod på som værst ,men i ettertid synes jeg vi vokste på det.
E-cupen i 2001 - vårt første møte med Warberg. En klubb og en by som har vært en del av mange store opplevelser. Fra denne turneringen husker jeg best gruppefinalen Warbergs - UHC Rot-Weiss Chur og kampgjennomgangen med 10 ulike observatører. Ingen av de tilstedeværende var enige om hvorfor kampen ble som den ble .Og ikke minst Klaus Koskela(observatør) sin 90 min gjennomgang av vår 15-1 kamp. Ikke lett å være dommere kan jeg fortelle.
U19 VM 2001 i Weissenfels. Turneringen inneholdt vårt første møte med Råsbrink/Nystrand.Tusen takk for alle turneringer,gode minner, gode samtaler,vennskap og ikke minst inspirasjonen. Dere har betydd MYE.
Turneringen huskes for mange ting,et russisk lag som ikke klarte å komme tidsnok til en eneste kamp,slåsskamper på spillerhotell, mitt første møte med det gamle Øst-Tyskland og de "Tsjernobylgrønne" pølsene til frokost.Legendariske Kivkulis svar på om han hadde sovet godt når han ankommer morgenmøte de obligatorikse 15 min for sent - "no fu........ but good sleep anyway"- dommersjef Kalle Seiler var ikke altfor imponert.
VM i 2003 var en klassiker . Sportslig gikk det veldig bra og sosialt var det en innertier . Mye kan nevnes men vår oppdagelsesferd i Bern , den homoseksuelle bjørnen URS, semifinalen , banketten og hjemreisen - en klassiker.Ikke minst Kari Hånsnar sin plass på All Star Team - WELTKLASSE :).
E-cup 2004 i Weissenfels -semifinalen mellom Haninge - Espoon Oilers og vår første finale . Møte med Stefan Forsman og hans lag etter tapet i semifinalen - respect. Selv om Peter Ficsherström uttalte etter kampen at dommerstanden i IFF vanligvis holder "etiopisk 3.div hockey nivå".
VM 2004 i Zûrich - observatøren sin kritikk av vår opptreden når en av oss gikk inn under oppvarmingen for et nødvendig ærend .Skulle vi gått sammen ????? Men for en fantasisk publikumsfest- for de som lurer - jeg skal til Sveits i 2012. Det blir heftig .
E-cupen 2005 ga oss vårt første møte med Balrog ,Andreas Johanson og Fredrik Göthe.Begge de to sistnevnte har jeg hatt gleden av å treffe igjen senere(hhv svenske landslaget og Tunet IBK).Ikke alltid like enkle å forholde seg til , men ofte tok de frem det beste i meg .Etter turneringen reiste jeg hjem med en Balrog trøye som jeg trykte på nr 6 og brukte i bedriftskampene til IABIL .
VM 2005 i Singapore var et eventyr. Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve VM utenfor Europa.Tusen takk til alle gutta - turen var magisk .Tusen Takk til Dennis og Eddie - våre singaporianske venner(og dommere)for all hjelp,informasjon og sightseeingopplevelser. Turneringen inneholdt kamper i 43 graders varme , første observasjon med Thomas Thim ,et hotell av en annen verden , Fatty Weng og Tiger Beer,den lokale spesialiteten "froskelårgrøt" og uendelige shopping muligheter(bare spør de norske jentene:)).Siste kvelden med Singapore Sling på Raffles Hotel,Mike Bengtsson på trommer og en fantastisk bankett.SAY NO MORE.
E-cupen i Ostrava 2006 med refereelounge og finalen mellom Warberg -SSV.Fotgjengerovergangkonstabelen(de finnes) som stoppet Råsbrink/Zouhar for å gå på rød mann - gjett hvem som stod å ventet på grønn mann :)? Litt humor med spilleren som krevde utvisning for gjentatte forseelser etter 23 sekunder av førsteperiode.Brødrene sitt svar(WHY?????)på Nystrand sin påstand om at gruppefinalen mellom Warberg - SSV kom til å bli tøff - en klassiker. Bussturen fra Ostrava kl.0415 til Praha var vel ikke noe høydepunkt - verken for Tunet sine jenter , Morten Lindem eller fire internasjonale dommere. På vegne av alle fire - jeg håper ikke vi var altfor plagsomme.
VM 2006 huskes vel best for to ting;Brännbackas instruksjon av hvordan løpe baklengs og holde fløyten korrekt er en klassiker.Detaljer er viktige ! Og en fullstendig tom Globen kl 0800 på finaledagen - det var kanskje 40 tilskuere :).Og jeg har ennå ikke fått vite hva han tenkte da han(Brännbacka)kom inn i vår garderobe 30 min før kampstart i nedrykkskampen og fant en av dommerne liggende på sofaen med et håndkle over hodet. Men skuffelsen fra nominasjonsmøte kvelden før satt hardt i siste dagen i Stockholm 2006. Men når man ser seg tilbake, så er det slik at det som ikke dreper deg blir du bare sterkere av .Jeg er glad at vi kom tilbake :).
E-cupen 2007 var en fantastisk opplevelse og vår beste turnering noensinne. Et lag fra arrangørbyen ,gjestfriheten i byen Varberg, interessen for innebandy og opplegget for dommerne gjør nok at denne turneringen er " the best ever". Stadshotellet med spa og topp internasjonal innebandy i Sparbankshallen var uslåelig. Dramatikken i semifinalen og en finale med et "ordentlig" hjemmelag vil bli husket lenge. Jeg kommer garantert til å reise tilbake.
E-cupen 2008 ga stående applaus fra Warberg publikummet når vi gjør vår entre 45 min før kampstart i gruppefinalen mellom SSV - Warberg. Hyggelig å bli satt pris på :).Fjerdingby sin innsats må også nevnes. Alle her hjemme snakket om at FIBK var helt avhengig av sin 1.rekke for å produsere. Men når de toppet opp og gikk for seier mot Warberg i gruppespillet spilte - Roos - Alexandersen - Hoff Eriksen - Evensen-Evensen. Og de rystet WIC . Hadde gleden av å overvære kampen sammen med senior Evensen. Takk for hyggelig selskap. Men vi tok veldig feil - før kampstart var vi enige om at mindre enn 10 innslupne mål ville være godkjent.På stilling 7-2 til WIC smalt det fra senior Evensen " Dette ser ikke bra ut" . Men vi fikk være vitne til en helt fantastisk vending og Fjerdingby hadde fortjent å vinne.Glenn Evensen sin sjanse i sluttsekundene var stooor.Etter sluttsiganelet satt hele Warbergbenken helt rolig og stirrret ut i luften et minutt eller to . De skjønte ikke hva som hadde hendt.De ledet jo 7-2 mot et norsk lag.Morsomt var det også å overvære SSV sin opptreden når storebror Evensen var på banen . Mot Fjerdingby sin 2.femmer lå finnene å presset i hele banen , med en gang nr 20 entret rinken - lavt press. Snakk om respekt. Men det var nok ganske lurt - for nr 20 var god i Vantaa.
VM 2008 ga en bekreftelse på at innebandy er i ferd med å bli en stor idrett. Tsjekkia - Sverige i gruppespillet- 9000 tilskuere og en fantastisk stemning.Det er ikke lett å beskrive hvordan det var å gå midt i kampen og forberede seg til Nederland - Japan. Alle kamper er like viktige - det har alltid vært utgangspunktet , men her ble den regelen satt på prøve.Og når vi før kampstart gikk fra garderoben til banen gjennom en mørklagt korridor og inn i en helt tom arena fikk man virkelig testet sin evne til å motivere seg .Lørdag 13.12 var en laaang dag .Ikke bare skulle resultatene gå "vår" vei , men vi skulle også sitte å se på , svare på alle spørsmål og ikke minst veeeeente på nominasjonsmøte.Og for å være helt ærlig så var jeg helt sikker på at finalen forsvant for vår del når Sverige-Sveits gikk til sudden.En finale uten Sverige ,ville gitt svenske dommere for første gang i et Herre VM. Velfortjent ville det vært ,men så ærlig skal jeg være - jeg håpet intenst på Finland - Sverige i finalen.Finalen ble akkurat så dramatisk, hendelsesrik og spennende som forventet. Kort fortalt - en enorm opplevelse
Min siste opptreden ble World Challenge i slutten av april sammen med Jan M. Ingebrigtsli .Gjennom hele vinteren hadde jeg slitt med en skade.Leger og fysioterapauter hadde gitt meg beskjed om hva som ville være lurt å gjøre - å legge opp.Men jeg følte meg ikke ferdig og var klar for en ny utfordring.Vi stod av sluttspillet for å redde siste del av sesongen.Følelsen av at nå var det slutt kom under oppvarmingen andre dagen i Piteå og under nasjonalsangene i kampen Sverige - Finland husker jeg at jeg fikk en merkelig sentimental følelse.Når skaden ,etter 7 ukers hvile,kom tilbake tidlig i 2.periode - kjente jeg at det var slutt. Trist , men uungåelig. Jeg synes mest synd på Jan M. som nok en gang gikk på en smell .Min reise har vært fantastisk .Jan Magnar!- Jeg håper du finner en løsning som gjør at du kan fortsette og at du når dine mål.
Noen kort oppsummering ble det ikke , men den kunne vært mye lenger . Så mange minner , opplevelser, inntrykk og erfaringer har man gjort seg.Jeg føler meg veldig priviligert som har fått følge innebandyens beste dommere, spillere,trenere og ledere på nære hold - både her hjemme og internasjonalt.
Men nå ser jeg frem til å følge innebandy fra et helt annet ståsted. Og jeg tror det vil gi minst like mye .For innebandy kommer jeg nok til å holde på med noen år til - i en eller annen form .
Hvis du kom helt hit - takk for at du holdt ut :) .
Fortsatt god sommer .
Men når jeg tenker tilbake så er det så mange høydepunkter og gode minner, både nasjonalt og internasjonalt ,at jeg tror ikke abstinensene blir altfor sterke.
Med hånden på hjerte , så er det så mange gode minner at det blir nesten umulig å gjøre en kort oppsummering. Men jeg skal forsøke å gjøre den så kort som mulig . (NB! Like kort som mine gjennomganger før kampene - ikke sant jenter :))
Nasjonalt så kommer jeg ikke utenom vårt første lokaloppgjør i eliteserien i vinteren 1998 ... HOLMLIA-TUNET . Jeg kan med engang slå fast at vår innsats var vel ikke allverden.Jeg må vel være en av de få dommerne som har dømt straffe sittende på rompa. Men det var to ting som slo meg etter kampen . For det første - dette ville jeg være med på igjen og for det andre dette nivået skal jeg ta . Kampen var også mitt første møte med en av norsk innebandy største spillere og hedersmenn ( ja de finnes :)) - Morten Finstad . Hans kommentar når vi er i ferd med å miste kampen og vi samler kapteinene for å gi en "siste" advarsel" - kom til å prege min dommergjerning de neste 11 årene. Lettere forbannet sier han " ta de j....... utvisningene - jeg driter i hvem som får de . Men gjør noe". Hans krav om evne til å handle, ta beslutninger og vise mot er kanskje en dommers viktigste egenskaper. Takk for tipset Morten .
Bekreftelsen på at vi holdt elitenivå fikk vi for alvor i sluttspillet i 1999 . I en jevn og tøff 2. semifinale mellom mellom Greåker - Fredrikstad, hvor Greåker vant 3-2 . Etter en kampen sitter vi i garderoben med observatør Tom Synstad . Han begynner å bla i sine fire tettskrevne sider med notater og så banker det på døren - der står Peter Hämäläinen(Fr.stad). Uten å ofre T.Synstad et blikk ,gikk han inn i garderoben takket oss nok en gang,og og på vei ut snudde han seg til T.Synstad å sier " ta godt vare på disse dommerne". Observasjonen ble ikke så lang :) og ikke turen hjem fra Tindlundhallen heller . Takk Peter ......... selv etter et tap i en semifinale tok du deg tid til å besøke garderoben.
Det har blitt 11 NM finaler i stort og smått . Alle har vært en ære å være en del av - uansett nivå og kjønn. Men for min del er det to som stikker seg ut . Vår første i 2001 - hvor jeg hadde et altfor høyt spenningsnivå.Et resultat av premierenerver og forventninger til egen innsats. Egenevaluering etter kampen ga ikke noen ståkarakter. Men nok en gang - det ga mersmak og revansjelyst. Revansjen kom året etter i Mjøndalshallen. En fantastisk match mellom Tunet IBK - Holum IBK ,en tett, tøff kamp og med et internasjonalt snitt over seg .Etter min mening vår beste NM finale noensinne.
I seriesammenheng husker jeg godt seriefinalen i Stovnerhallen 2007. Da vi ankom hallen 70 min før kampen var det allerede 100 betalende tilskuere og antydning til kø .Jeg tror aldri vi har vært så raske til å få på løpeskoene og komme oss ut før en kamp i februar måned.Løpeturen rundt på Stovner i norsk vintervær var en fryd. 700 TILSKUERE - NORSK INNEBANDY TRENGER FLERE SLIKE ARRANGEMNTER.Takk for at vi fikk oppleve dette.
Ellers må jeg bare nevne "Tigerepisoden" fra 2.kvartfinale i sluttspillet i 00/01 mellom Sveiva - Nor 92.I ren gledesrus etter en av Nor sine scoringer ble klubbens maskot(en tiger) kastet inn på banen.Morten Isnes ,lettere irritert over baklengsmålet,plukker opp maskoten og løper inn under tribunen. Der skrur han på vannet i vasken og "dynker" Buskerudtiger`n.Dette oppdager Tomas Lindgren og kommer styrtende fra innbytterbenken for å redde maskoten/ta M.Isnes.Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe lignende - hverken før eller etter. Men det er to ting jeg alltid har lurt på .Hvor M.Isnes fikk ideen fra og hva tenkte T.Lindgren når han oppdaget hva som var i ferd med å skje med tigeren.Ved en passende anledning skal jeg huske å spørre de to.
Ellers vil jeg takke Greåker,GIF og NBF for oppmerksomheten når Jørstad la opp etter VM .Det var overraskende og svært hyggelig .
Internasjonalt skråblikk og høydepunkter .VM finalen 2008 henger selvfølgelig høyt . Men det har vært mange fine opplevelser siden e-cupen i 99.
E-cupen 1999- En Stor Takk til Tom Synstad for at du tok så godt vare på oss når vi debuterte internasjonalt.Uten din hjelp ville ikke denne turneringen blitt så bra .Bronsefinalen var en kjempeopplevelse og ga meg en enorm motivasjon.
VM 2000 ble en gedigen nedtur , men motgangen gjorde meg mye sterkere. Det føltes helt forferdelig når det stod på som værst ,men i ettertid synes jeg vi vokste på det.
E-cupen i 2001 - vårt første møte med Warberg. En klubb og en by som har vært en del av mange store opplevelser. Fra denne turneringen husker jeg best gruppefinalen Warbergs - UHC Rot-Weiss Chur og kampgjennomgangen med 10 ulike observatører. Ingen av de tilstedeværende var enige om hvorfor kampen ble som den ble .Og ikke minst Klaus Koskela(observatør) sin 90 min gjennomgang av vår 15-1 kamp. Ikke lett å være dommere kan jeg fortelle.
U19 VM 2001 i Weissenfels. Turneringen inneholdt vårt første møte med Råsbrink/Nystrand.Tusen takk for alle turneringer,gode minner, gode samtaler,vennskap og ikke minst inspirasjonen. Dere har betydd MYE.
Turneringen huskes for mange ting,et russisk lag som ikke klarte å komme tidsnok til en eneste kamp,slåsskamper på spillerhotell, mitt første møte med det gamle Øst-Tyskland og de "Tsjernobylgrønne" pølsene til frokost.Legendariske Kivkulis svar på om han hadde sovet godt når han ankommer morgenmøte de obligatorikse 15 min for sent - "no fu........ but good sleep anyway"- dommersjef Kalle Seiler var ikke altfor imponert.
VM i 2003 var en klassiker . Sportslig gikk det veldig bra og sosialt var det en innertier . Mye kan nevnes men vår oppdagelsesferd i Bern , den homoseksuelle bjørnen URS, semifinalen , banketten og hjemreisen - en klassiker.Ikke minst Kari Hånsnar sin plass på All Star Team - WELTKLASSE :).
E-cup 2004 i Weissenfels -semifinalen mellom Haninge - Espoon Oilers og vår første finale . Møte med Stefan Forsman og hans lag etter tapet i semifinalen - respect. Selv om Peter Ficsherström uttalte etter kampen at dommerstanden i IFF vanligvis holder "etiopisk 3.div hockey nivå".
VM 2004 i Zûrich - observatøren sin kritikk av vår opptreden når en av oss gikk inn under oppvarmingen for et nødvendig ærend .Skulle vi gått sammen ????? Men for en fantasisk publikumsfest- for de som lurer - jeg skal til Sveits i 2012. Det blir heftig .
E-cupen 2005 ga oss vårt første møte med Balrog ,Andreas Johanson og Fredrik Göthe.Begge de to sistnevnte har jeg hatt gleden av å treffe igjen senere(hhv svenske landslaget og Tunet IBK).Ikke alltid like enkle å forholde seg til , men ofte tok de frem det beste i meg .Etter turneringen reiste jeg hjem med en Balrog trøye som jeg trykte på nr 6 og brukte i bedriftskampene til IABIL .
VM 2005 i Singapore var et eventyr. Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve VM utenfor Europa.Tusen takk til alle gutta - turen var magisk .Tusen Takk til Dennis og Eddie - våre singaporianske venner(og dommere)for all hjelp,informasjon og sightseeingopplevelser. Turneringen inneholdt kamper i 43 graders varme , første observasjon med Thomas Thim ,et hotell av en annen verden , Fatty Weng og Tiger Beer,den lokale spesialiteten "froskelårgrøt" og uendelige shopping muligheter(bare spør de norske jentene:)).Siste kvelden med Singapore Sling på Raffles Hotel,Mike Bengtsson på trommer og en fantastisk bankett.SAY NO MORE.
E-cupen i Ostrava 2006 med refereelounge og finalen mellom Warberg -SSV.Fotgjengerovergangkonstabelen(de finnes) som stoppet Råsbrink/Zouhar for å gå på rød mann - gjett hvem som stod å ventet på grønn mann :)? Litt humor med spilleren som krevde utvisning for gjentatte forseelser etter 23 sekunder av førsteperiode.Brødrene sitt svar(WHY?????)på Nystrand sin påstand om at gruppefinalen mellom Warberg - SSV kom til å bli tøff - en klassiker. Bussturen fra Ostrava kl.0415 til Praha var vel ikke noe høydepunkt - verken for Tunet sine jenter , Morten Lindem eller fire internasjonale dommere. På vegne av alle fire - jeg håper ikke vi var altfor plagsomme.
VM 2006 huskes vel best for to ting;Brännbackas instruksjon av hvordan løpe baklengs og holde fløyten korrekt er en klassiker.Detaljer er viktige ! Og en fullstendig tom Globen kl 0800 på finaledagen - det var kanskje 40 tilskuere :).Og jeg har ennå ikke fått vite hva han tenkte da han(Brännbacka)kom inn i vår garderobe 30 min før kampstart i nedrykkskampen og fant en av dommerne liggende på sofaen med et håndkle over hodet. Men skuffelsen fra nominasjonsmøte kvelden før satt hardt i siste dagen i Stockholm 2006. Men når man ser seg tilbake, så er det slik at det som ikke dreper deg blir du bare sterkere av .Jeg er glad at vi kom tilbake :).
E-cupen 2007 var en fantastisk opplevelse og vår beste turnering noensinne. Et lag fra arrangørbyen ,gjestfriheten i byen Varberg, interessen for innebandy og opplegget for dommerne gjør nok at denne turneringen er " the best ever". Stadshotellet med spa og topp internasjonal innebandy i Sparbankshallen var uslåelig. Dramatikken i semifinalen og en finale med et "ordentlig" hjemmelag vil bli husket lenge. Jeg kommer garantert til å reise tilbake.
E-cupen 2008 ga stående applaus fra Warberg publikummet når vi gjør vår entre 45 min før kampstart i gruppefinalen mellom SSV - Warberg. Hyggelig å bli satt pris på :).Fjerdingby sin innsats må også nevnes. Alle her hjemme snakket om at FIBK var helt avhengig av sin 1.rekke for å produsere. Men når de toppet opp og gikk for seier mot Warberg i gruppespillet spilte - Roos - Alexandersen - Hoff Eriksen - Evensen-Evensen. Og de rystet WIC . Hadde gleden av å overvære kampen sammen med senior Evensen. Takk for hyggelig selskap. Men vi tok veldig feil - før kampstart var vi enige om at mindre enn 10 innslupne mål ville være godkjent.På stilling 7-2 til WIC smalt det fra senior Evensen " Dette ser ikke bra ut" . Men vi fikk være vitne til en helt fantastisk vending og Fjerdingby hadde fortjent å vinne.Glenn Evensen sin sjanse i sluttsekundene var stooor.Etter sluttsiganelet satt hele Warbergbenken helt rolig og stirrret ut i luften et minutt eller to . De skjønte ikke hva som hadde hendt.De ledet jo 7-2 mot et norsk lag.Morsomt var det også å overvære SSV sin opptreden når storebror Evensen var på banen . Mot Fjerdingby sin 2.femmer lå finnene å presset i hele banen , med en gang nr 20 entret rinken - lavt press. Snakk om respekt. Men det var nok ganske lurt - for nr 20 var god i Vantaa.
VM 2008 ga en bekreftelse på at innebandy er i ferd med å bli en stor idrett. Tsjekkia - Sverige i gruppespillet- 9000 tilskuere og en fantastisk stemning.Det er ikke lett å beskrive hvordan det var å gå midt i kampen og forberede seg til Nederland - Japan. Alle kamper er like viktige - det har alltid vært utgangspunktet , men her ble den regelen satt på prøve.Og når vi før kampstart gikk fra garderoben til banen gjennom en mørklagt korridor og inn i en helt tom arena fikk man virkelig testet sin evne til å motivere seg .Lørdag 13.12 var en laaang dag .Ikke bare skulle resultatene gå "vår" vei , men vi skulle også sitte å se på , svare på alle spørsmål og ikke minst veeeeente på nominasjonsmøte.Og for å være helt ærlig så var jeg helt sikker på at finalen forsvant for vår del når Sverige-Sveits gikk til sudden.En finale uten Sverige ,ville gitt svenske dommere for første gang i et Herre VM. Velfortjent ville det vært ,men så ærlig skal jeg være - jeg håpet intenst på Finland - Sverige i finalen.Finalen ble akkurat så dramatisk, hendelsesrik og spennende som forventet. Kort fortalt - en enorm opplevelse
Min siste opptreden ble World Challenge i slutten av april sammen med Jan M. Ingebrigtsli .Gjennom hele vinteren hadde jeg slitt med en skade.Leger og fysioterapauter hadde gitt meg beskjed om hva som ville være lurt å gjøre - å legge opp.Men jeg følte meg ikke ferdig og var klar for en ny utfordring.Vi stod av sluttspillet for å redde siste del av sesongen.Følelsen av at nå var det slutt kom under oppvarmingen andre dagen i Piteå og under nasjonalsangene i kampen Sverige - Finland husker jeg at jeg fikk en merkelig sentimental følelse.Når skaden ,etter 7 ukers hvile,kom tilbake tidlig i 2.periode - kjente jeg at det var slutt. Trist , men uungåelig. Jeg synes mest synd på Jan M. som nok en gang gikk på en smell .Min reise har vært fantastisk .Jan Magnar!- Jeg håper du finner en løsning som gjør at du kan fortsette og at du når dine mål.
Noen kort oppsummering ble det ikke , men den kunne vært mye lenger . Så mange minner , opplevelser, inntrykk og erfaringer har man gjort seg.Jeg føler meg veldig priviligert som har fått følge innebandyens beste dommere, spillere,trenere og ledere på nære hold - både her hjemme og internasjonalt.
Men nå ser jeg frem til å følge innebandy fra et helt annet ståsted. Og jeg tror det vil gi minst like mye .For innebandy kommer jeg nok til å holde på med noen år til - i en eller annen form .
Hvis du kom helt hit - takk for at du holdt ut :) .
Fortsatt god sommer .
Abonner på:
Innlegg (Atom)
